Sist oppdatert: juli 2026 · Skrevet av Dermfix’ fototerapiteam
Kort svar: Etter å ha gjennomgått 68 in vitro- og dyreforsøk fant forskerne at LED-lys har de samme sentrale biologiske effektene på sårheling som laserlys – mindre betennelse, økt fibroblastaktivitet, mer kollagen og bedre dannelse av blodkar. Den egenskapen som gjør en laser til en laser (koherens), ser ikke ut til å være det som får lavintensiv lysterapi til å virke. Bølgelengde og dose har langt større betydning enn om lyskilden er en laser eller en LED.
Anmeldelsen
Et team fra Universidade Federal de Minas Gerais og Pontifícia Universidade Católica de Minas Gerais i Brasil — Maria Emília de Abreu Chaves, Angélica Rodrigues de Araújo, André Costa Cruz Piancastelli og Marcos Pinotti — satte seg for å avklare en langvarig debatt innen lavintensiv lysterapi: spiller det egentlig noen rolle om man bruker laser eller LED? Oversiktsartikkelen ble publisert i Anais Brasileiros de Dermatologia i 2014.
Forskerteamet søkte i Medline, PubMed, Science Direct og SciELO etter studier publisert mellom 1992 og 2012, ved å bruke kombinasjoner av søkeord som «lavintensitetslaserterapi», «LED», «fototerapi», «sårheling», «fibroblast», «kollagen» og «angiogenese». De endte opp med å analysere 68 studier: 48 om laserlys alene, 14 om LED-lys alene og 6 som direkte sammenlignet de to på de samme sårene.
Hva begge lyskildene faktisk gjør
I laserundersøkelsene varierte bølgelengdene fra 532 til 1064 nm, hvor båndet 632,8–830 nm var det mest brukte, og dosene lå for det meste mellom 1 og 5 J/cm². I LED-studiene ble det brukt et lignende område, 456–880 nm, oftest konsentrert rundt 627–670 nm, med 4 J/cm² som den vanligste dosen.
Til tross for at de stammer fra ulike lyskilder, ga begge den samme rekken av biologiske effekter: færre betennelsesceller på sårstedet, økt fibroblastproliferasjon, økt kollagensyntese samt økt angiogenese og dannelse av granulasjonsvev — de viktigste byggesteinene i sårheling. De seks studiene som sammenlignet laser og LED direkte på de samme sårmodellene, rapporterte ingen meningsfull forskjell mellom dem.
Hvorfor sammenheng viser seg å ikke ha noen betydning
Laserlysets viktigste fysiske egenskap er koherens – fotonene beveger seg med samme frekvens, retning og fase. Noen forskere har hevdet at dette gir lasere en fordel som ikke-koherent LED-lys ikke kan måle seg med. Denne gjennomgangen tilbakeviser denne ideen direkte: koherensen går tapt nesten umiddelbart når lyset kommer i kontakt med biologisk vev, og det gjennomgåtte beviset viser at cellenes respons på lys ikke avhenger av om lyset opprinnelig var koherent. I praksis oppfører en laser og en LED med samme bølgelengde seg på samme måte på cellenivå når lyset treffer huden.
Det som faktisk har betydning: bølgelengde og dose
Hvis sammenheng ikke er den avgjørende faktoren, hva er det da? Gjennomgangen peker helt klart på to parametere: bølgelengde og dose.
Når det gjelder bølgelengde, benyttet flertallet av de effektive studiene – 59 av de 68 som ble gjennomgått – lys innenfor det forfatterne kaller det «optiske terapeutiske vinduet», som grovt sett tilsvarer området fra rødt til nær-infrarødt lys, der hemoglobin og melanin absorberer minst og lyset trenger mest effektivt inn i vevet. Et mindre antall studier brukte blått eller grønt lys og observerte likevel effekter, men rødt og nær-infrarødt lys er fortsatt det dominerende og best dokumenterte valget for sårbehandling.
Når det gjelder dose, henviser oversikten til Arndt-Schultz-kurven – det samme bifasiske dose-respons-prinsippet som også er beskrevet andre steder i denne litteraturen – der svært lave doser gir liten effekt, effektene bygger seg opp mot et toppunkt rundt 1–5 J/cm², og doser som ble satt for høyt (10–16 J/cm² i flere studier) faktisk hemmet den biologiske responsen i stedet for å forsterke den. Med andre ord er det viktigere å finne riktig dose enn hvilket apparat som leverer den.
Den foreslåtte mekanismen
Gjennomgangen skisserer en to-trinns modell (tilskrevet forskeren Tiina Karu) for hvordan dette fungerer på cellenivå. Først skjer en «primær reaksjon»: lys absorberes av cytokrom c-oksidase i mitokondriene, noe som endrer dets redoks-tilstand og fremskynder elektrontransporten i respirasjonskjeden – dette skjer i løpet av sekunder til minutter. Dette følges av «sekundære reaksjoner» som utspiller seg over timer til dager, der det opprinnelige signalet forsterkes og overføres gjennom hele cellen, noe som til slutt påvirker kalsiumnivåene, stoffskiftet, DNA- og RNA-syntesen samt fibroblastproliferasjonen – de nedstrømsvirkningene som faktisk driver den synlige sårhelingen.
Ofte stilte spørsmål
Er LED altså like effektivt som laser når det gjelder sårheling?
Basert på denne gjennomgangen av 68 studier, ja – de biologiske effektene var gjennomgående like, og de seks direkte sammenligningene viste ingen signifikant forskjell mellom dem.
Hvorfor trodde folk egentlig at lasere var bedre i utgangspunktet?
Hovedsakelig på grunn av koherens – teorien om at laserlysets ensartede fase gir det en terapeutisk fordel. Denne oversiktsartikkelen viste at denne antakelsen ikke holder stikk når lyset faktisk kommer i kontakt med vevet.
Hva er viktigere enn lyskilden?
Bølgelengde (resultatene var best i området fra rødt til nær-infrarødt) og dose (effekten var størst ved ca. 1–5 J/cm², mens høyere doser hadde motsatt effekt).
Betyr dette at alle bølgelengder eller doser virker like godt?
Nei — i oversiktsartikkelen fremgår det tydelig at effektene i stor grad avhenger av at begge parametrene er riktig innstilt, og det er derfor forfatterne etterlyser mer standardiserte kliniske protokoller.
Hentet fra: Chaves, M.E.A., Araújo, A.R., Piancastelli, A.C.C. & Pinotti, M. «Effekter av lavintensiv lysterapi på sårheling: LASER x LED.» Anais Brasileiros de Dermatologia, 89(4), 616–623 (2014). DOI: 10.1590/abd1806-4841.20142519.
Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen oppsummerer publisert forskning og er ment som generell informasjon. Den utgjør ikke medisinsk rådgivning og beskriver ikke det tiltenkte bruksområdet for noe Dermfix-produkt.