Sist oppdatert: juli 2026 · Skrevet av Dermfix’ fototerapiteam
Kort svar: I en kontrollert laboratorieundersøkelse av humane endotelceller (cellene som kler blodkarene og driver sårheling) økte både rødt og grønt LED-lys celleproliferasjonen og -migrasjonen betydelig, mens blått lys ikke gjorde det – og til og med så ut til å virke mot disse prosessene på cellenivå. Hvis målet er å fremme sårheling og sirkulasjon, er det foreløpig sterkere bevis for effekten av røde og grønne bølgelengder.
Studien
Et team fra Ludwig Boltzmann-instituttet for eksperimentell og klinisk traumatologi i Wien, ledet av Sabrina Rohringer og Peter Dungel, satte seg som mål å sammenligne direkte hvordan ulike LED-bølgelengder påvirker endotelceller fra menneskelig navlestrengsvene (HUVEC) – standardlaboratoriemodellen for å studere blodkardannelse (angiogenese). Teamet testet pulserende LED-lys ved tre bølgelengder: 475 nm (blått), 516 nm (grønt) og 635 nm (rødt), mot ubehandlede kontrollceller. Den fullstendige studien ble publisert i Scientific Reports (Nature) i 2017.
Endotelcellene spiller en viktig rolle her, fordi de kler de indre veggene i blodårene og er direkte ansvarlige for dannelsen av nye kapillærnettverk på steder med vevsskade – en prosess som er avgjørende for sårheling.
Hva gjorde det røde og grønne lyset?
Etter 72 timer førte både rødt og grønt lys til en betydelig økning i antall endotelceller sammenlignet med ubehandlede kontrollgrupper — celletallene var omtrent 144–146 % høyere i den røde og den grønne gruppen. Blått lys førte derimot bare til en beskjeden økning som ikke var statistisk signifikant.
Mønsteret holdt seg gjennom flere ulike typer tester. I en standard «skrapesår»-test – der det skapes et hull i et cellelag og forskerne måler hvor raskt det lukkes – førte grønt lys til den raskeste, statistisk signifikante lukkingen. I en 3D-modell utformet for å etterligne hvordan celler beveger seg gjennom vev, økte både rødt og grønt lys antallet celler som beveget seg utover betydelig, mens blått lys ikke viste noen effekt i det hele tatt.
Forskerne undersøkte også tidlig fase av karutvikling i en 3D-samdyrkningsmodell der endotelceller ble kombinert med stamceller. Både rødt og grønt lys økte arealet som ble opptatt av celler i vekst og førte til synlig celleforlengelse – et tegn på at cellene aktivt arbeidet for å danne nye forbindelser med hverandre.
Hva blått lys gjorde
Blått lys skilte seg ut av motsatt grunn. Det reduserte cellenes metabolske aktivitet betydelig sammenlignet med kontrollgruppen, var den eneste bølgelengden som utløste en signifikant økning i reaktive oksygenforbindelser (ROS) – som i for høye konsentrasjoner kan være skadelige for cellene – og klarte gjennomgående ikke å forbedre migrasjonen eller proliferasjonen i noen av in vitro-analysene.
Forfatterne påpeker imidlertid en viktig nyanse: Andre studier fra det samme laboratoriet har vist at blått lys kan være effektivt i dyremodeller, særlig når det gjelder å frigjøre nitrogenoksid fra mitokondrielle proteiner på måter som fremmer helbredelse. Konklusjonen er ikke at blått lys aldri virker – men at i denne direkte sammenligningen på cellenivå presterte rødt og grønt gjennomgående bedre enn det.
Så hvorfor inneholder paneler med flere bølgelengder fortsatt blått?
Det er et berettiget spørsmål å stille i forbindelse med en slik studie – også når det gjelder vår egen utstyr, ettersom Dermfix RLF-serien har 480 nm blant sine syv valgbare bølgelengder. Det er tre ting som er verdt å trekke frem.
For det første var dette en in vitro-studie på endotelceller, der hver bølgelengde ble testet hver for seg med tanke på vaskulære effekter. Det er ikke en test av et panel med flere bølgelengder, og den måler ikke de anvendelsesområdene som blått lys vanligvis velges for i hudpleiesammenheng.
For det andre har den samme forskergruppen i en annen studie vist at blått lys gir positive effekter hos levende dyr gjennom en annen mekanisme – frigjøring av nitrogenoksid – noe som ikke kan gjenskapes i en petriskål. Forfatterne påpeker dette selv.
For det tredje, og mest praktisk sett: På et panel med valgbare bølgelengder er blått ett av flere alternativer, ikke den eneste behandlingsformen. Hvis målet ditt er å fremme sirkulasjonen, sårheling eller vevsreparasjon, er denne studien et godt argument for å velge de røde og nær-infrarøde bølgelengdene fremfor blått – og det er nettopp poenget med uavhengig bølgelengdekontroll.
Vi publiserer forskning som dette selv om den kompliserer markedsføringsbudskapet, fordi en bølgelengde man kan slå av, bare er nyttig hvis man vet når man skal slå den på.
Hvorfor «grønt lys» er det interessante funnet
Fordelene med rødt lys for vevsreparasjon er godt dokumentert i litteraturen om LLLT. Det som gjør denne studien bemerkelsesverdig, er at grønt lys ga like gode resultater – og på enkelte måleparametere (2D-migrasjon) til og med litt bedre. Mekanismen er ikke fullstendig kartlagt ennå; forfatterne påpeker at rødt lys generelt antas å virke gjennom cytokrom c-oksidase i mitokondriets respirasjonskjede, men at virkningsmekanismen for grønt lys «må utredes nærmere». På proteinnivå fant studien at både rød- og grønnlysstimulering økte nivåene av hepatocyttvekstfaktor (HGF), et pro-angiogent signal, selv om de spesifikke proteinene som ble påvirket, varierte noe avhengig av bølgelengde.
Hva dette betyr i praksis
Kombinasjon av bølgelengder: Når det gjelder anvendelser knyttet til hudreparasjon, blodsirkulasjon og vevsregenerering, gir denne studien direkte støtte på cellenivå for apparater som bruker rødt lys, og antyder at grønt lys kanskje fortjener mer oppmerksomhet enn det for øyeblikket får i de fleste forbrukerpaneler, der det sjelden inngår.
Er ikke en erstatning for in vivo-bevis: Forfatterne er nøye med å påpeke at dette er en in vitro-studie (cellekultur) — ekte sårheling i en levende kropp innebærer oksygengradienter, iskemi og enzymaktivitet som en petriskål ikke kan gjenskape, og det er sannsynligvis grunnen til at blått lys oppfører seg annerledes i dyreforsøk enn det gjorde her.
Ofte stilte spørsmål
Betyr dette at blått lys er nytteløst?
Ikke nødvendigvis. Denne studien konkluderte med at det var ineffektivt og i noen grad kontraproduktivt på cellenivå, men den samme forskergruppen har vist at blått lys kan fremme sårheling i levende dyremodeller, sannsynligvis gjennom en annen mekanisme (frigjøring av nitrogenoksid) enn rødt eller grønt lys.
Er grønt lys bedre enn rødt lys?
De presterte omtrent likt totalt sett, men grønn lå an i forkant av rød når det gjaldt 2D-migrasjonshastighet spesielt. Studien anser dem som like effektive, i stedet for å kåre en klar vinner.
Hvilke bølgelengder ble egentlig testet?
475 nm (blått), 516 nm (grønt) og 635 nm (rødt), alle levert som pulserende LED-lys med en maksimal bestrålingsintensitet på 80 mW/cm² og en daglig dose på 24 J/cm².
Gjelder denne studien spesifikt huden, eller alle vevstyper?
Forskningen benyttet spesifikt endotelceller – cellene som danner blodkar – i stedet for å bruke hudceller direkte. Siden dannelsen av nye blodkar ligger til grunn for de fleste prosesser knyttet til sårheling og vevsregenerering, er funnene relevante for hudheling, men de ble ikke testet på hudceller i seg selv.
Hentet fra: Rohringer, S., Holnthoner, W., Chaudary, S., Slezak, P., Priglinger, E., Strassl, M., Pill, K., Mühleder, S., Redl, H. & Dungel, P. «The impact of wavelengths of LED light-therapy on endothelial cells.» Scientific Reports 7, 10700 (2017). DOI: 10.1038/s41598-017-11061-y. Publisert under en Creative Commons Attribution 4.0 International-lisens.
Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen oppsummerer publisert forskning og er ment som generell informasjon. Den utgjør ikke medisinsk rådgivning og beskriver ikke det tiltenkte bruksområdet for noe Dermfix-produkt.