Sist oppdatert: juli 2026 · Skrevet av Dermfix' fototerapiteam
Kort svar: I en kontrollert laboratoriestudie på humane endotelceller (cellene som kler blodårene og driver sårhelingen) økte både rødt og grønt LED-lys celledeling og cellemigrasjon betydelig, mens blått lys ikke gjorde det – og på cellenivå så det til og med ut til å motvirke disse prosessene. Hvis målet er sårheling og støtte til sirkulasjonen, har røde og grønne bølgelengder i dag den sterkeste evidensen bak seg.
Studien
Et team fra Ludwig Boltzmann-instituttet for eksperimentell og klinisk traumatologi i Wien, ledet av Sabrina Rohringer og Peter Dungel, sammenlignet direkte hvordan ulike LED-bølgelengder påvirker humane endotelceller fra navlestrengsvenen (HUVEC) – standard laboratoriemodell for å studere dannelse av blodårer (angiogenese). Teamet testet pulserende LED-lys ved tre bølgelengder: 475 nm (blå), 516 nm (grønn) og 635 nm (rød), sammenlignet med ubehandlede kontrollceller. Hele studien ble publisert i Scientific Reports (Nature) i 2017.
Endotelceller er viktige her fordi de kler innsiden av blodårene og er direkte ansvarlige for å danne nye kapillærnettverk der vevet er skadet – en sentral prosess i sårhelingen.
Hva rødt og grønt lys gjorde
Etter 72 timer økte både rødt og grønt lys antallet endotelceller betydelig sammenlignet med ubehandlede kontroller – celletallet var omtrent 144–146 % høyere i de røde og grønne gruppene. Blått lys ga derimot bare en beskjeden økning som ikke var statistisk signifikant.
Mønsteret holdt seg på tvers av flere typer tester. I en standard «scratch wound»-test – der det lages et hull i et cellelag og forskerne følger hvor raskt det lukker seg – ga grønt lys den raskeste, statistisk signifikante lukkingen. I en 3D-modell som etterligner hvordan celler vandrer gjennom vev, økte både rødt og grønt lys antallet celler som vandret utover betydelig, mens blått lys ikke hadde noen effekt i det hele tatt.
Forskerne undersøkte også tidlig kardannelse i en 3D-samkulturmodell som kombinerte endotelceller med stamceller. Både rødt og grønt lys økte området som ble dekket av celler i deling, og ga synlig forlengelse av cellene – et tegn på at cellene aktivt jobber med å danne nye forbindelser med hverandre.
Hva blått lys gjorde
Blått lys skilte seg ut av motsatt grunn. Det reduserte cellenes metabolske aktivitet betydelig sammenlignet med kontrollen, var den eneste bølgelengden som utløste en signifikant økning i reaktive oksygenforbindelser (ROS) – som i for store mengder kan skade cellene – og forbedret verken migrasjon eller celledeling i noen av in vitro-testene.
Forfatterne påpeker likevel en viktig nyanse: Andre studier fra samme laboratorium har vist at blått lys kan være effektivt i levende dyremodeller, særlig ved å frigjøre nitrogenoksid fra mitokondrielle proteiner på en måte som støtter helingen. Poenget er altså ikke at blått lys aldri virker – men at rødt og grønt konsekvent gjorde det bedre i denne direkte sammenligningen på cellenivå.
Hvorfor inneholder paneler med flere bølgelengder likevel blått?
Det er et rimelig spørsmål å stille til en studie som denne – også om vårt eget utstyr, siden Dermfix RLF-serien har 480 nm blant sine sju valgbare bølgelengder. Tre ting er verdt å skille fra hverandre.
For det første var dette en in vitro-studie på endotelceller som testet hver bølgelengde isolert for et vaskulært utfall. Det er ikke en test av et panel med flere bølgelengder, og den måler ikke bruksområdene blått lys normalt velges til innen hudpleie.
For det andre har den samme forskergruppen separat vist at blått lys gir fordeler hos levende dyr gjennom en annen mekanisme – frigjøring av nitrogenoksid – som en petriskål ikke kan gjenskape. Det påpeker forfatterne selv.
For det tredje, og mest praktisk: På et panel med valgbare bølgelengder er blått ett alternativ blant flere, ikke hele behandlingen. Hvis målet ditt er sirkulasjon, sårheling eller vevsreparasjon, er denne studien et godt argument for å velge de røde og nær-infrarøde bølgelengdene i stedet for blått – og det er nettopp poenget med uavhengig styring av bølgelengdene.
Vi publiserer forskning som dette selv når den kompliserer markedsføringshistorien, fordi en bølgelengde du kan slå av, bare er nyttig hvis du vet når du skal slå den på.
Hvorfor grønt lys er det interessante funnet
Fordelene med rødt lys for vevsreparasjon er godt dokumentert i LLLT-litteraturen. Det som gjør denne studien bemerkelsesverdig, er at grønt lys gjorde det like godt – og på enkelte målinger (2D-migrasjon) litt bedre. Mekanismen er ennå ikke fullt kartlagt; forfatterne påpeker at rødt lys generelt antas å virke via cytokrom c-oksidase i mitokondrienes respirasjonskjede, men at virkningsveien for grønt lys «må belyses nærmere». På proteinnivå fant studien at stimulering med både rødt og grønt lys økte nivåene av hepatocyttvekstfaktor (HGF), et pro-angiogent signal, selv om de konkrete proteinene som ble påvirket, varierte noe med bølgelengden.
Hva dette betyr i praksis
Kombinasjon av bølgelengder: For bruksområder med fokus på hudreparasjon, sirkulasjon og vevsregenerering gir denne studien direkte støtte på cellenivå til apparater med rødt lys, og antyder at grønt lys kanskje fortjener mer oppmerksomhet enn det får i dag i de fleste forbrukerpaneler, som sjelden inneholder det.
Ingen erstatning for in vivo-evidens: Forfatterne understreker nøye at dette er en in vitro-studie (cellekultur) – reell sårheling i en levende kropp innebærer oksygengradienter, iskemi og enzymaktivitet som en petriskål ikke kan gjenskape, noe som trolig er grunnen til at blått lys oppfører seg annerledes i dyrestudier enn her.
Ofte stilte spørsmål
Betyr dette at blått lys er ubrukelig?
Ikke nødvendigvis. Denne studien fant det virkningsløst og lett kontraproduktivt på cellenivå, men den samme forskergruppen har vist at blått lys kan hjelpe sårheling i levende dyremodeller, trolig gjennom en annen mekanisme (frigjøring av nitrogenoksid) enn rødt eller grønt lys.
Er grønt lys bedre enn rødt lys?
Samlet sett gjorde de det omtrent likt, men grønt lå litt foran rødt spesifikt på hastigheten for 2D-migrasjon. Studien regner dem som like effektive i stedet for å kåre en klar vinner.
Hvilke bølgelengder ble faktisk testet?
475 nm (blå), 516 nm (grønn) og 635 nm (rød), alle gitt som pulserende LED-lys med en maksimal bestrålingsstyrke på 80 mW/cm² og en daglig dose på 24 J/cm².
Gjelder denne studien spesifikt huden eller alt vev?
Den brukte spesifikt endotelceller – cellene som danner blodårer – og ikke direkte hudceller. Siden dannelsen av nye blodårer ligger til grunn for de fleste prosesser innen sårheling og vevsregenerering, er funnene relevante for hudens heling, men de ble ikke testet på selve hudcellene.
Kilde: Rohringer, S., Holnthoner, W., Chaudary, S., Slezak, P., Priglinger, E., Strassl, M., Pill, K., Mühleder, S., Redl, H. & Dungel, P. “The impact of wavelengths of LED light-therapy on endothelial cells.” Scientific Reports 7, 10700 (2017). DOI: 10.1038/s41598-017-11061-y. Publisert under en Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen oppsummerer publisert forskning til generell informasjon. Den er ikke medisinsk rådgivning og beskriver ikke tiltenkt formål for noe Dermfix-produkt.