Sist oppdatert: juli 2026 · Skrevet av Dermfix' fototerapiteam
Kort svar: Rødt lys i området 600-700 nm absorberes nær hudens overflate, mens nær-infrarødt lys i området 780-950 nm trenger lenger inn i vevet og når ned i muskel- og ledddybde. Dette skillet er ingen markedsføringsforenkling – det skyldes hvor ulikt disse bølgelengdene spres og absorberes i levende vev, og det er derfor de fleste paneler er bygget for å dekke et område på tvers av begge båndene i stedet for én enkelt bølgelengde.
Hva er rødt lys (600-700 nm)?
Rødt lys ligger i den synlige delen av spekteret. Ifølge en mye sitert mekanistisk oversiktsartikkel om lavenergi-lysterapi (LLLT) av Michael R. Hamblin ved Harvard Medical Schools Wellman Center for Photomedicine velges bølgelengder i området 600-700 nm vanligvis for behandling av overfladisk vev – nettopp fordi de ikke når like langt før de absorberes eller spres.
At lys i det hele tatt oppfører seg slik, skyldes vevets optikk. Hemoglobin og melanin – de viktigste lysabsorberende molekylene i huden – absorberer kraftig bølgelengder under 600 nm, mens vann først begynner å absorbere kraftig over omtrent 1150 nm. Mellom disse to punktene ligger det Hamblins oversikt kaller vevets «optiske vindu»: båndet der rødt og nær-infrarødt lys trenger mest effektivt inn i stedet for å bli absorbert eller spredt umiddelbart.
Hva er nær-infrarødt lys (780-950 nm)?
Nær-infrarødt (NIR) ligger like utenfor det det menneskelige øyet kan oppfatte. Ifølge den samme oversikten velges bølgelengder mellom 780 og 950 nm vanligvis for dypereliggende vev, siden lengre bølgelengder innenfor det optiske vinduet når lenger gjennom hud, fett og muskler før de absorberes.
Interessant nok påpeker artikkelen at bølgelengder mellom 700 og 770 nm – gapet mellom det røde og det nær-infrarøde båndet – ikke regnes å ha særlig biologisk aktivitet. Det er en nyttig detalj: Det er ikke bare «lengre bølgelengde, mer inntrengning» i en rett linje. Det er et fall i effektivitet akkurat mellom de to nyttige båndene, noe som er en del av grunnen til at paneler samler effekten sin rundt nettopp rødt og NIR i stedet for å fordele den jevnt over spekteret.
På cellenivå peker oversikten på cytokrom c-oksidase – et enzym i mitokondrienes respirasjonskjede – som det sannsynlige primære lysabsorberende molekylet (kromofor) bak disse effektene, siden absorpsjonsspekteret følger de bølgelengdene som har vist seg biologisk aktive, tett. En studie sitert i oversikten identifiserte fire spesifikke topper i virkningsspekteret: omtrent 613-624 nm, 668-684 nm, 751-772 nm og 813-846 nm – og derfor samler apparater med rødt lys og NIR vanligvis diodene sine rundt disse områdene i stedet for å velge bølgelengder tilfeldig.
Trenger du begge?
Ut fra hvordan de to båndene beskrives i litteraturen: ja – et panel med bare ett bånd begrenser deg til enten overflaten eller de dypere lagene, ikke begge. Noen apparater går lenger og kombinerer en rød bølgelengde med en NIR-bølgelengde, med begrunnelsen at kombinasjonen kan ha additive effekter og gjør det mulig å bruke ett apparat til et bredere spekter av bruksområder. Det samsvarer med at «rødt + NIR sammen» har blitt standardkombinasjonen for allsidige paneler i stedet for bare én av bølgelengdene.
Hva med dose og andre parametere?
Bølgelengden er bare én brikke i puslespillet – og påfallende nok beskriver oversikten den som parameteren det er størst enighet om i fagfeltet, sammenlignet med dose, pulsering og koherens, som fortsatt er langt mer omdiskutert. Når det gjelder dosering, gis røde bølgelengder til overfladisk bruk vanligvis i området 1-10 J/cm² (4 J/cm² nevnes ofte), mens NIR-bølgelengder til dypere strukturer gjerne ligger høyere, i området 10-50 J/cm². Behandlingen gjentas som regel daglig eller annenhver dag over omtrent to uker.
Det er også verdt å trekke frem det oversikten kaller en bifasisk doserespons: Mer lys er ikke automatisk bedre. Effekten øker med dosen opp til et optimalt punkt, men for høye doser kan gi et svakere – eller til og med negativt – resultat. Dette er en del av grunnen til at produsenter publiserer konkrete anvisninger om bestrålingsstyrke og øktlengde i stedet for å la dosen være åpen.
Ofte stilte spørsmål
Er 660 nm/rødt eller 850 nm/NIR «best»?
Ingen av dem – de egner seg for ulike dybder. Rødt for overfladisk vev, NIR for dypere muskel- og leddvev. Oversikter over de underliggende mekanismene behandler dem konsekvent som komplementære, ikke konkurrerende.
Kan jeg se nær-infrarødt lys?
Nei – NIR ligger utenfor det synlige spekteret, og derfor har apparater med bare NIR ofte en svak synlig indikator, slik at brukeren kan se at panelet er på.
Betyr kombinasjonen av bølgelengder mer enn antallet bølgelengder?
Ifølge den mekanistiske litteraturen: ja. Den største vitenskapelige enigheten er at rødt (600-700 nm) og NIR (780-950 nm) er de to båndene det er verdt å prioritere, mens gapet på 700-770 nm mellom dem viser liten aktivitet. En lang liste med bølgelengder betyr mindre enn solid, godt dokumentert effekt i områdene som faktisk er vist å være aktive.
Kilde: Hamblin, M.R., “Mechanisms of Low Level Light Therapy”, Department of Dermatology, Harvard Medical School / Wellman Center for Photomedicine, Massachusetts General Hospital. Spesifikke funn om toppene i virkningsspekteret viser til: Karu, T.I. og Kolyakov, S.F., “Exact action spectra for cellular responses relevant to phototherapy”, Photomed Laser Surg 23 (2005), som sitert i oversikten.
Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen oppsummerer publisert forskning til generell informasjon. Den er ikke medisinsk rådgivning og beskriver ikke tiltenkt formål for noe Dermfix-produkt.